Hjemturen starter

Bilder fra hjemturens første dag:
(mer tekst kommer senere)





Skuta klargjøres til avgang fra Vassøy. Nytt storseil skal gjøre susen nordover.





Gummibåten Liv (Livbåten) blir med på ferden og skal nyttes som ekstra sikkerhet og nyttig bruksbåt underveis.




Første stopp ble Stavanger der mannskapet tok en byvandring og møtte kjentsfolk.




Etter litt leting etter bunkringsmuligheter endte vi opp tilbake på Vassøy. Bensin og totaktsolje ble bunkret.




Første stopp ble Finnøy der vi overnattet.




Den lille gummibåten "Liv" fikk også prøve fem-hesteren! Det gikk unna!

Ny båt!

Stine og Kapteinen har fått seg ny skute!




Det er en Albin Express 26fot. Den seiler godt og er på mange måter en oppgradert versjon av Lykkeliten.
Navnet på båten er ennå ikke klart, men vil nok være det snart - når vi bare lærer henne å kjenne litt bedre ;)

Første prøvetur for seil gikk rundt Vassøy utenfor Stavanger.
Fin bris i strålende solskinn gav en perfekt ramme for vårt første møte med denne kappseileren.
I tillegg til å være en reser på regattabanen er Albin Express en fin turbåt med fire gode sengeplasser, kjøkken og toalett ombord.

Motoren er en totakter bensinmotor som krever oljeblanding i bensinen. Den har en integrert bensintank i tillegg til den eksterne.

Vi ligger litt på etterskudd med oppdateringen av bloggen, men kommer tilbake med mer så snart vi får tid (og dekning).

Mvh
S&A.

Lykkeliten selges!

Så er det altså klart! På rekordtid er beslutningen tatt. Lykkeliten skal selges og det er ingen vei tilbake. Måtte noen med stort hjerte for sjølivets glade dager forbarme seg over skuta og nyte glede av henne i mange år fremover!

Annonsen ligger nå ute på Finn og prisen er satt til 35 høvdinger. Vi ønsker de eller den som kjøper Lykkeliten alt hell å lykke på de syv hav i årene som kommer!

Men FØLG MED! Selv om et kapittel er over, er boken langt fra ferdigskrevet :)

Se annonse på Finn her

Gutta på tur 20-22 mai

Tre dager med masse vind og utfordrende seiling!
Vi kommer tilbake med mer :)

Årets første overnattingstur

En herlig aftenstund og to seilklare mannskap troppet opp i den nye havna der Lykkeliten nå ligger. 2145 la vi ut fra Åstveitvågen.



Med sørøstlig bris lå forholdene godt til rette for en slør(vinden på tvers) over byfjorden i solnedgang.

Litt kaldt med utslitt sovepose på natta, men et ekstra teppe gjorde susen.

Nydelig vær både lørdag og søndag!











Mvh
A&S

Nye puter!

Et grundig arbeid er gjort i forkant av komende seglsesong. Båten er tettet på punkt langs begge skutesidene.




Og nå er også arbeidet med nye puter godt igang. Den første puta er sydd og testa i båten.

Arbeidet med resten av putene vil halde fram på regntunge vinterkveldar framover.



- Kapn

Hjemme !!

Kl 22:28 6august tøffer Lykkeliten inn til havn i Bergen !

Årets sommer- og ferietur t/r Bergen - Stavanger er historie og så er også ferien. Men hvilken seilas !
I forhold til fjordåret ble det i år langt mer vind og mulighet for å seile. Og med seilbåt er jo det ganske tilfredstillende !
Bare det å oppholde seg i en liten båt i to uker er faktisk en stor naturopplevelse. Frisk sjøluft i massevis og nydelige dager og fine solnedganger. (soloppgangene har vi tilgode å se, men det kommer kanskje..)

Siste dagen ble det også seiling på oss. Med medvind inn fra Austevoll mot Bergen kunne vi lense for bare fokka. Derimot måtte motoren til pers idet vi entret skjærgården vest for Flesland.

Og da vi gikk gjennom Vatlestraumen møtte vi en snekke som fisket og drog makrell. Det inspirerte mannskapet til å gjøre det samme. Det endte med fire makrell og en lyr. Og nykokt makrell med rømme stod på menyen som nattmat da vi var vel hjemme i Bergen.

En perfekt avslutning på en nydelig ferie langs vestlandskysten.

Men følg med på www.lykkeliten.org fremover for flere turer og nye maritime historier :)

Mvh
A&S

Lykkeliten bistår politiet

 

Mens vi trente på nødprosedyra ( dvs. blåste opp den gigantiske
baderingen "Lykkealtforliten") oppstod det dramatikk midt på
Selbjørnsfjorden. Kapteinen såg nåke som ligna verdens største ål
ligge i vannskorpa. Fokkeslasken Stine fekk panikk, men forsto straks
at det var latterlig. Ålen var bare et rør. Rund 15 m langt og nesten
usynlig, kunne det være skummelt for små speedbåter eller store båtar for den saks skuld.
I håp om å sleppe å dra på denne giganten ringte vi lovens lange arm. Etter litt
fram og tilbake fekk vi til slutt det ærefulle oppdraget av sjølvaste
Austevollpolitiet å frakte røret i land ved ferjeleiet i Stolmasund.
Som sagt så gjort. Undervegs prøvde vi å gi den til dei lokale
fiskarane vi møtte på, men ingen ville ha han. No ligg han trygg og
ufarleg på land.

Det bør vel også nevnast at politiet egentlig aldri sa nåke om å gi vekk røret, og i alle fall ikkje at ein skulle ringe dei slik det kjem fram i videoen.

Og vi som trudde det var sommar!

Kapteinen seiler som en gal for å komme frem før uværet. Han satte alle kluter til og freste Tjukken2(motoren) til sitt ytterpunkt, men ingenting hjalp...
Regnbygene slo innover Austevolløyene som skumværvalsen i høy C.

Og etter det har det stort sett regnet her ute i havgapet. Etter en halvtime i øsende regn kom vi inn til en trygg og rolig havn nord på Austevoll- Bakkasund.
Her er det strøm. Og det er akkurat det vi trenger nå :)







Men med en solid og vannugjennomtrengelig presening i tillegg til den splitter nye sprayhooden har regnvannet fått seg en på tryne. Og vi sitter tørre og behagelige inne i skuta.

Vel, en sannhet med justerbare modifikasjoner... Fremme i forpiggen (det fremste rommet) hører vi det dryppe ned i en plastboks med gjevne mellomrom. Lekkasjen kommer fra pakningen i vinduet og må få seg en omgang i neste tørrvær.

Ellers har vi fått i oss nok varm næring og tilstrekkelig med krystallklare kalorier.

Mvh
A&S

Drama på speilblank sjø.

Mens vi trente på nødprosedyra ( dvs. blåste opp den gigantiske
baderingen "Lykkealtforliten") oppstod det dramatikk midt på
Selbjørnsfjorden. Kapteinen såg nåke som ligna verdens største ål
ligge i vannskorpa. Fokkeslasken Stine fekk panikk, men forsto straks
at det var latterlig. Ålen var bare et rør. Rund 15 m langt og nesten
usynlig, kunne det være skummelt for små speedbåter. I håp om å
sleppe å dra på denne giganten ringte vi lovens lange arm. Etter litt
fram og tilbake fekk vi til slutt det ærefulle oppdraget av sjølvaste
Austevollpolitiet å frakte røret i land ved ferjeleiet i Stolmasund.
Som sagt så gjort. Undervegs prøvde vi å gi den til dei lokale
fiskarane vi møtte på, men ingen ville ha han. No ligg han trygg og
ufarleg på land. Helsing Espen Askeladdane som ingen kunne målbinde.
Og erta, sjølvsagt.

Mayday mayday!

Gjennomtrekk mellom ørene.

Det blir slik når en sitte konstant i litt skummel trekk. For det var
ikkje meir enn litt trekk i dag. Vi valgte utsida av Bømlo. Den
originale planen var å gå gjennom Kulleseid kanalen til Leirvik, men
havgapet blei for fristande. Kapteinen var mest frista.
Fokkeslasken Stine synst ennå ho blir litt stusselig liten der ute i
dønningane. Men vi koste oss heile vegen! Vi gjekk inn blandt holmane
sør for Goddo, og snirkla oss mellom sund knapt breiare enn båten.
Til slutt var vi igjen på den ytterste nøgne, og i havn i koslige
Brandasund. Her har vi blitt lova ferske rundstykker til frukost.

Utsida av Bømlo

Det Bømliske hav.

Late dager gir seine kveldar og morgenstunda blir forskyve litt ut på
dagen. Det er ferien sin det! No har vi heist segl og sig i 3.5 knop
nordover fra Espevær. Det er ganske rolig sjø, men litt lite vind,
så vi har ikkje heilt bestemt oss for om vi tar Bømlo til endes på
utsida, eller om vi ska gå innaskjærs. Det ser vi an. Til frokost i
dag blei vi underholdt av nåken mentalt forstyrra måka, og måtte le
litt av at ein nokså stor hurtigbåt kjørte inn i sunda vi lurte på
om var store nok for Lykkeliten. Espevær er vel til no den finaste
havna på turen.

Den gigantiske torsken!

"Det nappa! Eller, nei det va sikkert ingen ting." Vi hadde dorgen
nesten i bunn. Lykkeliten tøffa sakte avgårde mellom nåken holma
utafor Espevær på Bømlo. Kl 17 reiste vi fra Haugesund, på
speilblank sjø. Segla var til tops, men bare for syns skuld. Vi segla
med motoren på full guffe, derfor hadde vi mykje energi igjen då vi
kom til Espevær i 8 tida. Det fins vel ingen bedre plass å prøve
fiskelukka? Og du verden for ei lukke! Hahah! Den stakkars torsken som
vi fekk hadde bete seg fast nesten med ein gong, uten å bli trudd.
Derfor blei den med på ein lang bunntur, fast i tang og tare, forbi
mange teiner før han endeleg blei oppdaga. Og då vart det middag på
fiskarane! No ligg vi i Espevær. Ei veldig koslig havn, med eit lite
sund som snirklar seg innover. Og til å holde oss med selskap har vi
ein gigantisk yacht, som vi tippar er årets samtaleemne her i bygda.
Vi hadde tenkt å legge oss på utsida av den, men fendrane våre var
litt små, og taua ikkje lange nok. Jaja. Mette og gode etter
tilbehøret til fisken, lykkelige over herlige daga i havgapet! Helsing
Lykkeliten og mannskapet.