Likevel hev Kapteinen seg i den iskalde sjøen for å gå til krig mot knop-bremsene; blåskjella !
De vokser fort og er mange. Blåskjell alene er årsaken til at vi mister verdifulle knop når vi er ute å seiler. Faktisk er det så merkbart at det i lengre tid har irritert Kapteinen vesentlig.
Og en irritert kaptein er ikke det beste å ha ombord. Så selv om det er vinter og gradestokken så vidt henger over frysepunktet, bestemte Kapteinen seg for å ta affære.
Lørdag: Stille og rolig vær. Noen få dråper med regn. Lite vind.
Kapteinen bærer tungt på vei ned i havna. En flaske med luft, et blybelte, en tørrdrakt og et drøss med tilleggsutstyr. Etter litt rigging av dykkerutstyr, er han klar for krigen og klatrer rolig ned stigen og inn i det kalde vannet. Inne i tørrdrakta har han både stilongs og ekstra klær. Men i ansiktet får han føle de tusen knivene Leonardo snakket om.
I rolige åndedrag gjør han seg til ett med det isende vannet og sjekker at utstyret virker som det skal. Før han tømmer vesten for luft og siger ned under vannflaten rekker han hånden opp og griper tak i våpenet, en trefjøl til å skrape vekk Knop-bremsene (les: blåskjellene) med.
Og synet som møter han under vann bekrefter hans verste antakelser. Det vokser og gror i et tempo som nesten kan høres. Siden sist vi rensket under Lykkeliten før Stavanger-turen, har det på ny vokst seg en liten regnskog av blåskjell-klaser under båten.
Med iver og entusiasme gyver Kapteinen løs på oppgaven og gir seg ikke før skroget er renset for skjell.
I det han skraper av den siste klasen og ser den synke til bunns, hører han tre kraftige dunk i Lykkeliten. Han ser opp og får øye på Sørleindingen som står på brygga og smiler.
Han har selvsagt et par ekstra-oppgaver til Kapteinen. Først en liten sjekk på propellen til Sørlendingens egen skute, før turen går over til en annen seilbåt. Her skrapes ror og propell for en mengde blåskjell.
Vel på land, hjelper sørlendingen med å skylle utstyret og inviterer Kapteinen inn i varmen i sin egen skute.
Sørlendingen er godt igang med oppussingen av skuta si og det er hyggelig å følge med i utviklingen.
Men Kapteinen må videre og Lykkeliten må ut på prøvetur, nyrensket og fin.
Og ganske riktig: Tjukken2(vår nye motor), tar skuta raskt opp i fem (5) knop, og Kapteinen smiler igjen.
Idet han styrer skuta mot havna, kjenner han et drag mot ansiktet. Jess, det er vind !
Storseilet og fokken går opp, og Lykkeliten skyter faktisk fart til tross for beskjeden vindstyrke. Men utover i Byfjorden øker vinden på og skuta fosser snart avgårde i mellom 5 og 6 knop !!
EN SANN STOR FRYD !!
Etter en kryss opp mot Helleneset vender Kaptein og skute hjem igjen før det blir mørkt.
Vel fortøyd i båsen sin er det bare en liten ting som gjennstår før Lykkeliten har det perfekt.
Og nok en gang er det Sørlendingen som kommer med en hjelpende hånd.
Vi får nå strøm fra Sørlendingen`s skute og slipper å krangle om plassene i strøm-skapet.
Denne løsningen får vi takke og bukke for inntil et nytt strøm-skap er på plass lenger ute på brygga.
Så får vi glede oss over at dagene blir lengre og håpe på at vinden aldri løyer!
Mvh
Kaptn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar